Følg meg gjerne på…

16 01 2014

http://siljehusmor.blogspot.no/ . Denne bloggen blir ikke lenger oppdatert (som du nok har lagt merke til), men jeg blogger fremdeles på min ordinære blogg. Lar likevel denne bloggen stå i og med at den ble skrevet som en del av bachelorgraden min i kommunikasjon ved UiA.





Snart er det slutt…

2 05 2011

Våren er kommet for fullt, semesteret nærmer seg slutten og det er tid for å trekke litt tråder fra første innlegg og evaluere hvordan semesteret har vært (med andre ord er ukas bloggoppgave å gå tilbake til første innlegg og skrive litt om hvor jeg står nå i henhold til det første innlegget). Da er det bare å ta fatt.

Først og fremst vil jeg si at jeg sitter igjen med det jeg håpte jeg ville lære mer om. Det vil blant annet si at jeg har lært mer om Internett (hva det er, litt bakgrunnshistorie etc.), jeg har lært hvordan jeg kan lage en nettside (ikke helt fra bunn av, men ved hjelp av wordpress), jeg har lært mye om opphavsrett (var relativt blank på det området før forelesningen om dette emnet) og jeg har også lært mer om digitale og sosiale medier.

Målene jeg satte meg, føler jeg selv jeg har klart å få til. Vi har fått oppgaver til refleksjonsbloggen ca. hver uke, og jeg har klart å poste innleggene jevnt og trutt slik at jeg ikke har trengt å ta skippertak. I løpet av semesteret skulle vi gjøre og levere et portprøveprosjekt for å kunne ta eksamen, og den ble bestått, så også den oppgaven ble gjort i tide selv om det var en utfordring med mange sider på engelsk som skulle oversettes. Disse målene som jeg satte meg og de utfordringene som fulgte med, synes jeg selv at jeg har klart å løse på en veldig fin måte.

Sommeren nærmer seg og semesteret er snart slutt...

Og så er det spørsmålene om det er noe jeg tenker annerledes om nå og hva blir eventuelt neste utfordring. Det er vel ikke noe jeg tenker noe særlig annereledes om nå enn da dette semesteret begynte. Mange av mine tanker om emnet har vist seg å stemme. Den neste utfordringen blir å få gjort ferdig nettsiden (prosjekt- /temaoppgave som er eksamen i dette emnet) midt i eksamenstia der jeg egentlig føler jeg bør lese mer på de andre emnene. Likevel vet jeg jo at dette er eksamenen i dette emnet, så jeg bør prioritere det likt med de andre eksamenene. Får håpe jeg får det til å gå opp.

Siste spørsmål er om det er noe jeg har lyst til å jobbe videre med. Etter at vi i dette emnet har vært innom alt fra opphavsrett til sosiale medier, er det nok visse delemner jeg gjerne kunne ha jobbet videre med. Det jeg syns har vært det kjekkeste, har vært å lære å bruke wordpress som et verktøy til å opprette både blog og en veldig brukbar nettside. Dette kunne jeg gjerne ha jobbet mer med. Kort oppsummert var dette ukas oppgave, og så vil jeg takke for et kjempefint semester!





Gamification – eller spillifisering om du vil

8 04 2011

Gamification. Et nytt ord for mange av oss. Kort sagt er gamification «the concept that you can apply the basic elements that make games fun and engaging to things that typically aren’t considered a game.» Her kan du lese enda mer om hva gamification er. Oversatt til norsk betyr det at gamficication er et konsept der du kan bruke de grunnleggende elementer som gjør spill morsomme og engasjerende til saker du vanligvis ikke forbinder med spill. På norsk kan vi kalle dette begrepet for «spillifisering».

Første gang jeg hørte om begrepet gamification, var i en skoletime nå i vår der læreren dro frem en side om piratene som herjer langs Somalias kyst. I denne artikkelen kan man lese en del om disse piratene, og for å gjøre det hele enklere og kjekkere, kan man gå inn på en egen side og spille et slags piratspill. Her kan man prøve seg på det å være pirat. Nå skal ikke jeg komme her og si at dette spillet får fram hele sannheten, men det gir oss et visst innblikk i «piratenes verden» i tillegg at det skaper mer interesse rundt saken.

Vel, ukas oppgave er å skrive litt tanker om denne trenden og også argumentere for hvordan spillmekanikk kan bidra til å løse en kommunikasjonsfaglig utfordring. For å sette oss litt mer inn i dette gamification-begrepet, fulgte det med to artikler om dette emnet. Den ene artikkelen handler om at flere og flere som lager nettsider tar i bruk spillifisering for at brukerne skal bli lengst mulig og komme innom oftest mulig på akkurat deres nettsted. Den andre artikkelen tar for seg læring av spill («game = attention and attention = learning» sies det i denne artikkelen). Det blir også det nevnt at et spill er ikke et spill hvis ikke spilleren selv deltar frivillig.

Spillifisering - "learning by doing" Foto: colourbox.com

Selv så tenker jeg at spill og generelt multimedia kan gjøre en tung sak lettere å få tak på om man har lyst til å lære mer, og det skaper også en fin ramme (en kontekst) rundt en sak. Begrepet «learning by doing»er et fint begrep angående spillifisering. Et eksempel på dette fikk vi presentert for i en anne skoletimen, og denne gangen handlet det om sikkerhetssjekker på flyplasser. Her kan du selv få oppleve å være bak sikkehetskontrollen og finne farlig bagasje ved hjelp av gjennomlysing og formene på koffertenes gjenstander. Dette er ikke bare bare, og etter å ha spilt det en gang, sitter man igjen med en at dette ikke er verdens enkleste jobb. Prinsippet er det samme som «piratspillet», men sikkherhetssjekken virker mer seriøs i og med at det er virkelige bilder som blir brukt og ikke animasjon.

Det med seriøsitet er viktig for at spillifiseringen skal oppnå sin største hensikt – nemlig at spillet kan lære noe til oss som lesere og brukere. Alle vet at man kan søke på ord som games eller spill for så å finne mange sider der man kan spille spill, alt fra hjernetrim til actionspill. Bare se på 123spill.no for eksempel. Om man lærer noe av disse spillene, er usikkert. De er nok blitt til for at folk skal more seg hvis de ikke har noe å gjøre på for øyeblikket. Skal spillifisering ha best mulig virkning, må det virke mest mulig seriøst, slik som sikkerhetssjekkspillet. Martin Thömkvist sier det at «spelmekanik är ett hantverk som kräver kunskap och erfarenhet, precis som en kock har kunskap om hur man lagar mat. Det går inte att köpa råvaror och trycka på «cookification»-knappen för att få en god rätt.» Dette er bra uttalt med tanke på spillifiseringens framvekst. Man må legge mest mulig arbeid inn i det man vil at brukeren skal lære seg ved hjelp av spill for å tilegne seg ny kunnskap. Klarer man dette, er man langt på vei til at spillifisering er et positivt virkemiddel for at vi skal lære oss nye ting gjennom «learning by doing.»





Multimedia i nettaviser

1 04 2011

«Artikkelen Convergence Calls: Multimedia Storytelling at British News Websites tar for seg hvordan ulike redaksjoner argumenterer for sin bruk av video/multimedia i nyhetsformidlingen. Presenter kort det du mener er de viktigste momentene fra denne artikkelen, og anvend deretter disse punktene i en vurdering av http://www.aftenposten.no. Legg ved lenker til relevante eksempler.» En litt kompleks bloggoppgave, men her kommer det jeg har klart å få ut av denne oppgaven.

Utgangspunktet for artikkelen er intervjuer med personer som jobber høyt i systemet hos flere britiske aviser. I artikkelen snakker intervjuobjektene mye rundt det med at multimedia stadig blir mer og mer brukt i forbindelse med å fortelle en nyhet eller en sak i avisene. Ikke alle som blir intervjuet er like enige, og siste del av artikkelen blir brukt til å diskutere rundt de forskjellige synspunktene.

Artikkelen er delt inn i tre analyser med flere undertitler. Det er ikke like lett å plukke ut de viktigste momentene i denne artikkelen, likevel skal jeg forsøke å oppsummere de momentene jeg mener er viktigst. Det første momentet som dukker opp (i analyse 1), er om det er viktig at personer som jobber med IT og personer som jobber med nyheter skal jobbe i samme hus nå som multimedia blir stadig mer tatt i bruk. Om dette momentet er meningene delte: Noen mener at det vil få bedre konvergens, mens andre mener at det blir rotete når så mange jobber sammen under et hus.

Etter hvert som teknologien blir mer og mer avansert, må også nettjournalistene tilegne seg ny kunnskap, mange ferdigheter og de må tilpasse seg raskt. Og angående teknologi, så blir som sagt videoen stadig mer og mer brukt i forbindelse med nyhetssaker. Kanskje har det blitt slik at tilgjengelighet er viktigere enn kvalitet?! Noe annet jeg også synes er verdt å nevne er at artikkelen er fra 2008 og det blir tatt opp om videoen skal vises på samme side som nyheten eller om den skal dukke opp i et eget program. Nå skriver vi 2011 og omtrent alle videoer som er laget for den spesifikke avisen, blir vist på samme side som den artikkelen den (videoen) peker til. Er artikkelen utdatert allerede?

Multimedia i hverdagen. Foto: colourbox.com

Noe annet som jeg mener er viktig å nevne er at selv om videoen blir mer og mer brukt, er teksten i en del aviser fortsatt det viktigste, den er fortsatt kjernen. Dette gjelder spesielt for nettsteder med mer spesialiserte nyheter, som en økonomiavis eller andre nettsteder som skal formidle mer detaljerte nyheter. Redaktøren for BBC News Intercomeactive, Steve Herrmann, sier det at de ikke lager en viktig historie bare som en videosnutt, for leserne ville da ha «følt å bli fratatt sin stemmerett». En video skal også tilføre saken noe nytt, ikke bare repetere det som teksten allerede sier.

Artikkelen tar opp mange momenter angående konvergens og multimedia i bruk av nyhetssaker. Å skulle ramse opp alle, hadde tatt lang tid. Jeg skal jo også se på aftenposten.no i henhold til momentene i artikkelen. Det første eksemplet fra aftenposten.no er en sak der Cosmopolitan-redaktør Ingeborg Heldal vurderer fotballdraktene i den norske eliteserien. I denne artikkelen er det videoen i seg selv som er hovedelementet (men i de fleste av aftenposten.no sine artikler er det teksten som er hovedelementet). Før videoen starter, er det en ti-sekunders reklamesnutt som du må se før du får lov til å se videoen (det med reklame blir faktisk nevnt i artikkelen. Her blir det sagt at hvis du skal tjene penger på annonser/reklame i video, bør den være på under 10 sekunder, hvis ikke går seeren lei og de klikker seg videre). Etter de 10 sekundene kommer det en video der Heldal står på en fotballbane, spillere med forskjellige drakter kommer på banen og hun kommenterer draktene. Bra kvalitet på videoen, men lite grafikk eller andre effekter man ofte ser i dyrere spillefilmer. Men så skal det være sagt at man ofte kan se rene grafikker i nettaviser når avisene skal forklare noe som kanskje trenger litt mer enn bare ren tekst.

Aftenposten har, som VG, en egen side der man kan se videoer, nemlig Aftenposten TV. Her kan man velge kategori slik at du kanskje kan finne akkurat det du er på jakt etter. Likevel er nok teksten det viktigste når man skal tilegne seg kunnskap om en nyhet. Videoen er der som et slags støtteapparat. Men, uansett hvordan man vrir og vender på det, er nok video og multimedia kommet for å bli.





Vår!

18 03 2011

Vinteren har vært lang her på Sørlandet. Den første snøen kom i november, og i natt har det snødd enda mer. Heldigvis var det ikke så altfor mye, og sola skinner ute, så jeg har et håp om at våren er på vei. Våren er den fineste av våre fire årstider, etter min mening. Det er da alle blomstene begynner å blomstre igjen, trærne får atter en gang blader på, gresset blir grønt og sola skinner. Fuglene kvitrer og dagene blir lysere og lengre. Våren er en herlig årstid!

Det glitrer av sol i den bratte grend,
det dufter av mark og enge.
Hvor skulle vel våren ellers hen?
Vi venter jo på den så lenge.
Jeg elsker den vår som du knapt kan se,
en blomst som sprang ut i den kolde sne!
(Arnulf Øverland)

 

Marsklosterklokke (rett utenfor leiligheten vår)





Sosiale medier i journalistyrket

9 03 2011

Etter en uke med undervisningsfri, er vi atter i gang med en ny uke på skolen. Og ny skoleuke betyr ny bloggoppgave. Oppgavelyden for uke 10 går ut på å «bli venn, tilhenger eller følger av en norsk journalist (en du ikke kjenner personlig) på Twitter eller Facebook. Sett deg inn i hva vedkommende har publisert på sin profil de siste tre-fire ukene. Brukes profilen aktivt i forbindelse med vedkommendes jobb som journalist? Med utgangspunkt i det du finner, skal du argumentere for (eller evt. i mot) hvordan sosiale medier og «vanlig» journalistikk kan fungere sammen».

Både på Twitter og Facebook er det en del norske journalister som er aktive. Til slutt endte jeg opp med å bli tilhenger og følge med på Fredrik Græsvik. I tillegg til å være veldig aktiv på Twitter og ha en egen side på Facebook, er han en aktiv blogger. Han jobber i TV2 og denne bloggen er knyttet opp til TV2 sine egne nettsider. På profilen på bloggen står det at han har jobbet i TV2s utenriksavdeling siden 1994, og han var i årene 1998-2002 utenrikssjef i samme kanal. Han har tidligere jobbet i NRK og vært informasjonsoffiser for FN-styrken i Libanon. De fleste har sikkert sett han i forbindelse med TV2s Midtøsten-dekning og har dekket ca. 20 væpnede konflikter. Fredrik har også skrevet flere bøker i forbindelse med sine opplevelser som utenriksjournalist.

Fredrik Græsvik må nok sies å være mest aktiv på Twitter og bloggen. Den offisielle siden hans på Facebook ble nylig opprettet (i slutten av februar) og det er bare lagt ut to poster på siden. Dermed er det ikke så mye å si om aktivitetens hans på denne Facebooksiden. Men han har en egen profil på Facebook med over 4000 (!) venner, så selv om den offisielle siden hans ikke blir brukt noe særlig, er han aktiv som bruker på Facebook. På Twitter er han jevnt og ofte. Når han først er pålogget, kan han skrive et par meldinger om dagen. For eksempel den 4.mars skrev han hele 4 meldinger i løpet av dagen. Til gjengjeld så skriver han ikke meldinger hver dag på Twitter, så det blir ikke overdrevent mye pjatt. En del av meldingene han poster på Twitter, er med lenker knyttet til Facebook-profilen hans (hans profil, ikke siden om han) og en del er også knyttet til innlegg på bloggen sin. Meldingene som han legger ut på Twitter inneholder både privat info og informasjon tilknyttet jobben hans som journalist i TV2 (han kaller seg faktisk for «TV2Fredrik» på Twitter…).

 

 

Moderne journalister bruker mer og mer sosiale medier. Foto: colourbox.com

 

På bloggen har Fredrik i det siste skrevet om sine opplevelser knyttet til opprøret i Libya, i tillegg til det siste inlegget der han er kritisk til George W.Bush sin selvbiografi. Titter man lenger ned på bloggen, er det flere innlegg der han skriver til bloggfølgerne om det han ser, hører og opplever i krigsherjede områder (Egypt, Afghanistan) og også fra steder som Bangkok (Thailand) og Brisbane (Australia). Noen blogginnlegg er mimringer mens andre er rene skildringer fra nåtiden.

Ut i fra det jeg har sett og lest på Twitteren og bloggen til Fredrik Græsvik, vil jeg si at han er av den typen som bruker sosiale medier både i forbindelse med jobben sin og for å fortelle om hverdagslige ting som at datteren hans filmer det de ser på besøk i Lofoten. På spørsmålet om han bruker sosiale medier aktivt i forbindelse med arbeidet sitt, så blir svaret «ja». Man merker det best på bloggen hans siden innleggene der er lengre og da kommer det bedre frem hva han skriver om i motsetning til en kort melding på Twitter. Jeg mener at det fint går an å kombinere journalistyrket og sosiale medier. Det må bare gjøres på rett måte. Klarer man å holde en noenlunde nøytral tone, kan sosiale medier fungere like godt som kanal for journalistikk som det vanlige aviser og TV-stasjoner gjør. Likevel –  det er også viktig å skille privatliv og arbeidsliv. Men dette gjelder ikke bare journalister. Dette gjelder oss alle.





Plakat for bloggere, ja eller nei?

24 02 2011

De fleste av oss har hørt om VV-plakaten, eller «vær-varsom-plakaten», som er de etiske normene for pressen. Det har i lengre tider vært debatt om etiske retningslinjer for sosiale medier, og en del av denne debatten er forslaget om en såkalt «bloggplakat». Og det er akkurat dette denne ukas blogginnlegg skal handle om. For å få en innsikt om hva denne bloggplakaten dreier seg om, fikk vi med en del lenker til diverse nettsteder der denne idéen har blitt diskutert, kritisert og forsvart.

Idéen om bloggplakaten kommer fra Thomas Moen og Rafiq Charania. Thomas Moen er en av Norges mest aktive blogger og Rafiq Charania er gründeren av blogg.no. Tanken bak denne bloggplakaten er, i følge Thomas Moen, å synliggjøre informasjon for bloggeren som kan være vanskelig å finne slik at informasjonen blir lettere å finne og mer oversiktlig. Spesielt med tanke på markedsføringsloven. Hvis man får betalt for å omtale et produkt eller liknende, regnes det som reklame, og dette bør man absolutt nevne i det spesifikke innlegget på bloggen. Det er spesielt dette Thomas Moen vil synliggjøre ved hjelp av en bloggplakat. På sin egen blogg har han lagt ut et forslag til denne plakaten.

På en del av disse nettsidene går det an å kommentere på artikkelen som er blitt skrevet. Jeg ser at mange av de som har kommentert, er kritiske til en slik plakat for bloggere. Grunnen til at mange er kritiske, er at det finnes så mange forskjellige typer blogger, og det gjør det vanskelig å putte alle i en og samme bås og si at «slik skal dere gjøre.». Ikke for det, Thomas Moen prøver å presisere at dette bare er retningslinjer og veiledning for de bloggerne som ønsker det. Og for å tilgjengeliggjøre informasjon.

 

Går det an å lage retningslinjer for bloggere? Foto: colourbox.com

Vel, argumentene for og i mot er mange. Det er en god tanke å lage en slik plakat for de som virkelig ønsker det og trenger råd om hvordan å blogge best mulig og også virke seriøs. Likevel ser jeg også de som mener at en slik plakat kan sette grenser på hva man kan skrive om på en blogg. Veldig mange bloggere skriver om alt mulig fra ens eget liv, fordi på nettet tør man ofte å være anonym. Skal man forholde seg til retningslinjer, kan disse fort sette grenser på hva man «får lov» til å skrive om på en blogg. Selv så er jeg en av de som føyer meg inn i rekken og sier at det er en god tanke med en slik bloggplakat, men at det kan bli vanskelig å gjennomføre. Det er fra før av vanskelig å regulere hva man legger ut og skriver om på nettet. Vil da en slik bloggplakat ha noe å si i den store sammenhengen? Her er en liten fiffig digresjon angående bloggplakaten.

Skal vi se på bloggplakaten utenfor Norge, så sto dette på trykk allerede i april 2003, noe som er nesten åtte år siden! Men om det har slått noe særlig an, er en annen sak. Selv så er jeg nok en som sitter på sidelinjen og forholder meg nøytral om denne plakaten. De som føler for det, kan ta den i bruk, men jeg synes ikke at det bør bli påbudt. En blogg er ikke alltid en kommersiell blogg. Noen skriver for at personer i familien skal følge med, andre bare for å få ut det de har på hjertet. Trenger man da virkelig en slik bloggplakat? Godt spørsmål. Noen som er for eller i mot? Kom gjerne med argumenter 🙂 Sjekk også ut disse lenkene:

http://www.adressa.no/meninger/article1458294.ece
http://www.liberaleren.no/2010/02/17/vi-kommer-ikke-til-a-følge-noen-bloggplakat/
http://www.aftenbladet.no/debatt/medieblikk/1296266/Naar_jeg_hoerer_ordet_blogg.html
http://prprat.no/2011/01/24/kan-man-fortelle-bloggerne-hvordan-de-bør-oppføre-seg/
http://www.nytimes.com/2007/04/09/technology/09blog.html?_r=1




Den elektroniske elev

18 02 2011

Vel, jeg har i tidligere innlegg synset litt om Facebook, men også i ukas innlegg kommer Facebook til å stå sentralt. Oppgaven for denne uka går ut på å drøfte utfordringen med sosiale mediers plass i skolen. Facebook, MSN og Twitter er eksempler på sosiale medier. Utgangspunktet for oppgaven er tre avisinnlegg, der den ene er et innlegg i Klassekampen med tittelen «Facebook er løsninga», den andre en kronikk og den siste en artikkel i Romerikes blad. I tillegg fant jeg en artikkel på Sunnmørsposten om det samme emnet. I den første artikkelen er det elevene selv som vil stenge Facebook fordi det forstyrrer konsentrasjonen, mens i den artikkelen som Sunnmørsposten trykket, er det læreren som vil stenge bruken av sosiale medier i skoletimene. Kronikken og innlegget sier mer om selve internettbruken blant unge.

 

Eksempel på sosiale medier. Foto: colourbox.com
Eksempel på sosiale medier. Foto: colourbox.com

 

Det å stenge Facebook har jeg selv vært borti. Ikke på skolen, men på jobb. Jeg skjønner jo de ungdommene som syns det er greit å ha tilgang til Facebook etc. når de kjeder seg i timen. Men jeg skjønner også de elevene og lærerne som sier det ødelegger konsentrasjonen. Hadde jeg hatt tilgang til Facebook på jobb, tror jeg nok at det hadde vært lettere å bli distrahert og også vanskeligere å fullføre jobben. Da jeg selv gikk på videregående skole, var vi ikke nødt til å ha med datamaskin. Nå er dette påkrevd (i hvert fall på min gamle skole), og det er også på tide å ta et standpunkt om sosiale medier burde blitt stengt av i skoletiden eller ikke.

Når man først har logget seg inn på Facebook, er det ofte vanskelig å logge ut av. Man klikker seg inn på en profil, og der finner man plutselig et bilde fra helgas fest. Så blir man sittende og se gjennom hele albumet med rundt 200 bilder. Plutselig er man tilbake på hjemmesiden, og da bare må man se gjennom alle de nyoppdaterte statusene til alle vennene. Er det rart man mister konsentrasjonen om Pytagoras, Antikken og norsk grammatikk? Det er en utfordring med sosiale medier i skolen. Men er det så lett å stenge av? Kan Facebook ha en positiv effekt på elevers læring?

Et tastetrykk unna Facebook. Foto: colourbox.com

I «Facebook er løsninga» snakker Øyvind Andersen om at elever bør kunne velge å være vanlige elever eller nettelever. Han skriver at hvis du velger å være en nettelev, kan du være på skolen fra en solseng i syden. Men etter å ha lest hele teksten, skjønner man at den er ironisk, Andersens noe kontroversielle forslag er ikke alvorlig ment. Facebook fører ikke med seg noe særlig bra i en skolesammenheng. Det vil si, man kan kanskje peke på en ting: Hadde man greid å bruke Facebook i skolen, hadde elevene kanskje klart å bli mer engasjerte. Her kan elevene bidra selv angående debatt, lenker og innspill, i motsetning til administrative plattformer som Fronter og it’s learning, som er mer preget av enveiskjøring av informasjon fra lærer til elev. På Facebook kan man kommentere og lett få tilbakemelding på ytringer, og da er det kanskje lettere å engasjere seg. Men om Facebook burde bli en del av den aktive skolehverdagen er en annen sak. Jeg syns det er bra at elever selv greier å se at Facebook er et uromoment i skolen. Selv mener jeg at skolen bør stenge av tilgangen til Facebook slik lektoren foreslo i Sunnmørspostens artikkel. Hvis tilgangen på Facebook stenges når man er på skolen, vil det kanskje skape et bedre og roligere læringsmiljø i klassen.





bloggpuls.no

12 02 2011

Ny uke, ny oppgave. Denne uka skal vi ta for oss en blogg fra et gitt utvalg og beskrive de fortellertekniske virkemidlene som anvendes i denne bloggen for å oppnå ønsket effekt. Av de bloggene vi kunne velge mellom, har jeg valgt å se på bloggpuls.no. Bloggpuls.no er egentlig ikke en blogg i seg selv. Det er en portal, en nettside, der man kan finne lenker til norske blogger. Om seg selv sier de:

«Bloggpuls er en frivillig organisasjon med 50+ personer som samarbeider for å vise bredden, kunnskapen, talentet og engasjementet som finnes i blogg og sosiale medier i Norge. Bloggpuls.no er en portal til vår verden og vårt mål er at hvem som helst uten noe kunnskap om sosiale medier skal kunne komme innom og finne frem til noe han eller hun har interesse av. Vi er også et samlested for dem som allerede har en fot innenfor, og vil være stedet man titter innom for å finne ut hva som skjer på feltet akkurat nå».

Førstesiden på bloggpuls.no er en stilren og oversiktlig side. Dette gjør det lett å finne frem til akkurat den informasjonen man trenger. Nettsiden er delt inn i tre kolonner: Magasin, Anbefalte poster og Rynkefritt. Disse er igjen delt inn i en rekke underkategorier. Det eneste som kan virke litt forvirrende, er hva disse tre forskjellige kategoriene er for noe. Likevel, øverst i venstre hjørne er det tre lenker («knapper») man kan trykke på: Om Bloggpuls, kontakt og FAQ (frequently asked questions). Trykker man på «Om Bloggpuls», kan man velge hva man vil vite mer om. Så hvis man ikke gidder å finne ut på egenhånd hva de tre kategoriene er, kan man lese om det her.

Skermdump fra bloggpuls.no
Skjermdump fra bloggpuls.no

Redaksjonen skriver ikke så mye av teksten selv, men noe av det de skriver, har et fargerikt sppråk og kreative vendinger. Slik som hovedkategorien «Rynkefritt». Hva er «Rynkefritt»? Dette skaper nysgjerrighet, og jeg synes dette er en kreativ måte å fange leserens oppmerksomhet på. Når man så trykker på «Om Bloggpuls» og videre på «Bloggpuls Rynkefritt», finner man ut at dette er ungdomsavdelingen på portalen. Snedig! En annen sak som også er snedig, er underkategorien «Kremen». Dette er nemlig rett og slett «kremen av kremen av anbefalte poster» som redaksjonen har valgt ut. De fleste av oss har hørt dette uttrykket før, og for de som har glemt det eller ikke hørt det før, så betyr det «det beste av det beste». En absolutt spenstig og kreativ måte å vise frem det beste blant norske blogginnlegg.

På det strukturelle planet er det som sagt lett å finne frem, det er relevant informasjon og det finnes blogginnlegg om alt fra hus og interiør til innlegg for fjortiser og politikkinteresserte. Det som lokker mest på denne siden, er at du kan finne frem til akkurat det blogginlegget du vil. Kanskje er du mest i humør til å lese om film og kjendis, eller så vil du kanskje lese om oppussing. Det kommer helt an på dagsformen, og det er det som er så fint. Du kan komme tilbake til denne nettsiden og hele tiden finne noe nytt. Det at siden er oversiktlig og at man stadig finner noe nytt, skaper en effekt om at man vil besøke nettsiden senere en gang. Det bør jo være en ønskelig effekt. Absolutt en side å anbefale.





Halvbroren

8 02 2011

Vel, som jeg nevnte i forrige innlegg, er en av mine interesser bøker. Krim, fantasy, romantikk, drama – det meste blir lest. I tillegg så er jeg jo glad i å se filmer, så når en god bok jeg har lest blir til film eller TV-serie, synes jeg det er spennende. Siste nytt er at «Halvbroren», skrevet av Lars Saabye Christensen, skal filmet og bli til en TV-serie på NRK. Boka ble utgitt i 2001, men først for litt over et år siden (i slutten av 2009) var det min tur til å lese denne boka. Jeg var nemlig på reise sammen med klassen min på fhs. Alle hadde tatt med seg en bok hver eller mer, slik at vi kunne byttelåne bøkene i løpet av turen. Det er en god og tjukk bok på 650 sider, men allerede fra første stund fenget den meg. Boka har vunnet flere priser, bl.a. Brageprisen, Nordisk Råds Litteraturpris og Bokhandlerprisen. Dette er en bok som virkelig anbefales. Vil ikke si for mye hva den handler om, men her kan du lese litt mer hvis du er interessert.

 

Forsiden til «Halvbroren», hentet fra libris.no

TV-serien skal bli delt inn i åtte episoder som etter planen skal komme på skjermen til neste år. Flere kjente skuespillere er allerede i gang med å forberede rollene. Og til dem som er mellom 13-15 år, er det en mulighet til å være med: NRK trenger nemlig yngre utgaver av hovedrollene.  Jeg gleder meg til å se resultatet 🙂